Sommerfugl

Jeg sto på kjøkkenet i leiligheten min i Trondheim og telte porsjoner. To. Ikke seks. Ovnsbakt kveite med rotgrønnsaker, en flaske hvitvin fra polet, stearinlys på bordet. Thomas

Det luktet salt og varm tang da jeg parkerte ved den gamle morelltreporten. Den første ordentlige vårdagen. Jeg satt et øyeblikk i bilen, lot hendene hvile på rattet

Sigrid stirret på termosen med lunken kaffe som Astrid hadde satt fra seg på skjærebenken uten å spørre. Ute på Bakklandet skinte sola lavt over Nidelva, men inne

Regnet pisket mot soveromsvinduet, sånn det bare gjør i Bergen i oktober — ikke rett ned, men sidelengs, som om noen sto utenfor og spylte fasaden med en

Morgenkaffen smakte annerledes den dagen. Ikke kaffen i seg selv – den var den samme billige pulvervarianten fra Rema 1000 som alltid. Det var noe annet. Kanskje var

Svigerfamilien min har alltid ment at grenser er noe man forhandler om. Men denne lørdagen i mars, da svigermor Jorunn satte fra seg kaffekoppen med et bestemt klirr

Jeg sto på kjøkkenet og smurte matpakke da mamma kom inn med en merkelig ro over seg. Hun la en hvit pinne på benken mellom brødskivene og brunosten.

Klaffen fra håndflaten hans lød høyere enn strykekvartetten noen gang hadde spilt. Høyere enn bølgene som slo mot brygga nedenfor det hvitmalte selskapslokalet. For et frossent sekund stirret

Amanda var akkurat ferdig med vaffelen. Hun holdt trekant-biten i den ene hånden, den klissete, røde tralla si i den andre, og trasket gjennom Nygårdsparken. Sola hadde endelig

Regnet trommet mot kjøkkenvinduet idet jeg helte den siste porsjonen med billig pasta over i et dørslag. Det banket ikke på døren, den ble bare revet opp. Morten