NO

Klaffen fra håndflaten hans lød høyere enn strykekvartetten noen gang hadde spilt. Høyere enn bølgene som slo mot brygga nedenfor det hvitmalte selskapslokalet. For et frossent sekund stirret

Amanda var akkurat ferdig med vaffelen. Hun holdt trekant-biten i den ene hånden, den klissete, røde tralla si i den andre, og trasket gjennom Nygårdsparken. Sola hadde endelig

Regnet trommet mot kjøkkenvinduet idet jeg helte den siste porsjonen med billig pasta over i et dørslag. Det banket ikke på døren, den ble bare revet opp. Morten

Elin sto i gangen, klemte et oppvaskhåndkle mellom fingrene og så på mannen som rotet med skolissene. Kristian unngikk blikket hennes, mens nøklene til den slitne Volvoen dinglet

Jeg var i ferd med å trekke ut den nederste skuffen i arkivskapet da jeg hørte det. Stemmen til Lars fra produksjonsavdelingen, halvkvalt bak en kaffekopp. – Endelig

Det var en torsdag i begynnelsen av september, og jeg sto utenfor kirkekjøkkenet i Bergen med en klump i magen. Det dryppet fra takrenna, og vinden snek seg

Jeg våknet ikke av en vekkeklokke eller solen. Jeg våknet av en lyd — en kald, metallisk klikk fra dørlåsen i hotellrommet. Hodet kjentes ut som en ubrukt

Maren hadde brukt hele ettermiddagen på å dekke bordet. Stearinlysene fra Søstrene Grene sto i solide messingstaker hun hadde arvet etter farmor, og lutefisken hvilte under lokk mens

Den morgenen jeg våknet og så at noen hadde ribbet hvert eneste plomme fra treet i hagen, og brukket grenene som strakte seg mot gjerdet, kjente jeg ikke

– Ut. Nå. Og ikke kom tilbake før du ringer på og spør om du kan komme. Jeg hvisket det, men stemmen bar. Fireåringen mi, Lea, klamret seg